mandag 30. desember 2013

Snart 2014...

Nå er det ikke lenge igjen av 2013. Året som på mange måter har vært et av de tøffeste jeg har hatt. Høsten 2012 fikk pappa sin diagnose, og under et år etter dette fulgte jeg ham på hans siste reise. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle miste pappa så tidlig i livet, men jeg er takknemmelig for at mine tre barn fikk oppleve verdens beste bestefar.


For noen dager siden leste jeg gjennom nyttårsinnlegget mitt fra ifjor, og mon tro om jeg hadde en liten anelse da om at året 2013 kom til å bli et sårt år for oss. Jeg hadde på følelsen at det ble pappas siste jul, og sørge for at mine søsken fikk denne dagen med pappa da jeg var sammen med pappa på julaften året før. Han var hjemme hos oss første juledag. Det viste seg at det var aller siste gang...

Så merkelig livet kan arte seg, og så skjørt det er! Jeg er blitt mer oppmerksom på å fange bilder og minner, ta vare på øyeblikk, verne om dem som små skatter jeg kan ta frem når bølgene slår og dønningene kommer.


Livet har gitt oss mange utfordringer dette året, og jeg er glad for at jeg kan sette en strek over det som har vært, ta meg med minnene og starte med "nye ark og fargestifter" om noen timer.

Dette året mistet vi ikke bare pappa. Min mann mistet en onkel, jeg mistet en tante, begge rundt bursdagen til den ene gutten vår. Igjen var det sorg og glede om hverandre.

Og igjen - som mange ganger før har jeg vært uendelig takknemmelig for at jeg jobber i Akuttmottaket. For at alle mine opplevelser der har gjort meg i stand til å takle sorg hos voksne og ikke minst hos barn, og gitt meg kunnskaper til å gå inn i såre og vonde samtaler og tema og løse på knutene. Erfaringene har hjulpet meg i min sorgprosess, og gitt meg styrke når jeg trengte det, som når guttene mine plutselig spør hvorfor "fra bestefar" ikke står på julegavene deres... Jeg har kunnet se hva som kom til å skje med pappa, fange opp de små, spinkle, sarte tegnene, og begynne å forberede dem rundt meg. Det har vært godt, sårt, vondt og smertefullt på en gang, men jeg er uendelig glad for dette. Det å snakke om sorg og tap er ikke vanskelig for meg, og det har vært godt i denne tiden.

 
Samtidig er aldri livet kun fra en side, det er som et toegget sverd. Som en vektskål som går tilbake i likevekt selv om den har en periode hvor den ene skålen er senket. Vi har hatt mange gode opplevelser dette året også. Mange gode stunder med våre tre barn, koselige ferier, gode besøk av venner har vært fantastisk. Og vi har hatt gode stunder jeg og min mann, og jeg er så takknemmelig for at vi har hverandre. Det er ikke alle forundt å finne sin beste venn i den en elsker, men det har jeg.



Året 2013 har også vært fullt av helt andre ting, som at jeg har fått en ny glede av bloggen min etter en liten tørke, fått meg ny garderobe med herlige plagg fra San Fransisco, mange fine ting til hus og hjem, et kupp her og der, og tre deilige dager i Trondheim på Akuttdagene. Mange ting som gjør at jeg opp i alt vi har stått faktisk har hatt en god jul, hvor vi har gledet oss sammen og hatt gode opplevelser. Dèt er jeg takknemmelig for!

Mine ønsker for året 2014 er kun ett:
At jeg ikke skal miste noen i året som kommer.

Så får jeg håpe det holder.

God jul, godt nyttår, og alt godt til dere alle.
Klem fra meg.


2 kommentarer:

ingridsboble sa...

Nå kom tårene frem i øyekroken her. Så godt skrevet om tøffe opplevelser, og så mange viktige ting du tar opp på tampen av året.
Ønsker deg alt godt i 2014!
Klem fra Ingrid

mirjamsdrøm sa...

Hei kjære Gry! 2013 har virkelig bydd på opp og nedturer for deg og dine, dere er en flott familie som klarer det meste. Vi startet 2013 med å ta farvel med farfar, det var også ganske rart.. Minnene og de gode hendelsene husker vi heldigvis best. Ønsker dere alt det beste for 2014! Håper vi ses :) Klem klem