fredag 1. november 2013

God reise, pappa

Da har det skjedd...og det nesten på dagen ett år etter at pappa fikk sin diagnose. Min kjære pappa sovnet inn i formiddag...
I ett år har vi visst hvilken vei pappa gikk på, men likevel har en alltid troen på at det er "tid" nok. Og nettopp tid er jo det som en ikke har når en får med denne diagnosen. Den er en tidstyv, som stjeler og tar fra hverandre personen bit for bit. Jeg har mistet pappa litt etter litt over lang tid...og likevel er det så ukjent og sårt å sitte her i kveld og vite at han er uendelig borte.
Samtidig er nok det at det gikk fort det beste som kunne skje for pappa, og det han trolig hadde ønsket selv. Likevel, for oss som står tilbake er det en blanding av tomrom, sorg, lettelse, gode minner, sårhet....og så mye, mye mer.
Verdens beste pappa, med sin lune humor og smil på lur, med "skurtresker" vitsen vi aldri fikk høre slutten på ( selv om du jo har fortalt den i bruddstykker i sikkert 20 år), og som notorisk unngikk alt av bruksanvisninger og veiforklaringer, - er borte.
Verdens beste pappa, som holdt oss på stø kurs, som gav oss så mye omsorg og kjærlighet, og samtidig klarte å vise oss så mange sider av hva livet hadde å by på. Pappa som elsket dyr, og kake....Napoleonskake - er borte.
Pappa som ble en fantastisk bestefar for fire barnebarn, og som viste samme barnslige glede over å ha den største pakken under juletreet  ( som jo selvfølgelig måtte klemmes på...og ja, eplet faller ikke langt fra stammen ettersom samtlige barn også gjør det;) - er borte.
Så kjære, snille pappa, jeg er så glad for at nettopp du var pappaen min! Glad jeg fikk være hos deg hele tiden mens sanden i timeglasset ebbet sakte ut. Jeg vil alltid ha deg med meg pappa.

God reise kjære pappa,
- og hils farmor, farfar, mormor og morfar!

7 kommentarer:

Anne-Kari sa...

Nydelig, varmt og rørende innlegg vennen.
Tenker på deg! <3

Notre de Maison sa...

Tusen takk Anne Kari, så fine ord! De varmer:)

minishabby sa...

Nydelig skrevet <3
Der fikk du tårene mine frem ja. Kjenner veldig godt til hvordan du har det nå da jeg har mistet både mamma og pappa.
Pass på hverandre nå i denne vonde tiden.
God klem <3

Logika sa...

Nydelige ord om din far, - jeg fikk noen tårer i øyenkroken.
Jeg er selv på besøk hos mine foreldre nå, og det som alltid skjer er at jeg begynner å tenke på "den dagen jeg mister dem". Vet det er dumt, bør jo heller glede meg over tiden jeg har med de. Viktig å ta vare på den tiden man har sammen.

mirjamsdrøm sa...

Fikk tårer i øynene nå jeg... Tenker på dere! God klem fra meg..

Mira sa...

Kondolerer,du skriver så fint om åssen det er, mista pappa for for ei stund siden, men det føles som om det var i går.
Han var ein syk gammel mann , og det var og er forsatt vondt, å savne han, men godt å tenke på, at nå har han ikkje vondt lengre.Og så har me mange gode minner.

mista min bror i høst, helt plutselig.
det viser seg, at det var borelia.

Tenker på dere, varm klem,

Drømmeboden sa...

Jeg som ikke kjenner deg eller pappan di ble rørt av denne teksten du har delt her! Helt nydelig og tydelig at du elsker pappan din. Kondolerer og varme tanker til deg.. Klem fra drømmeboden.