fredag 18. mai 2012

Jakten etter det perfekte liv, skal det være slik?

I dag var jeg en tur i blomsterbutikken, og jeg brukte som vanlig god tid. Uten unger, og uten mas eller jag, bare meg og en haug med herlige planter. Og to jenter litt bortenfor, som tydeligvis hadde en ganske bestemt samtale. Det er jo ikke akkurat lett å ignorere en slik samtale når en er på et lukket uteområde; og det var ikke til å unngå å høre at diskusjonen dreide seg om interiør, og jakten på det perfekte liv

Det de snakket om gjorde meg rett og slett litt vemodig, og veldig overrasket. De snakket om hvordan det føles å ha det jaget etter å være best, finest, ha det vakreste hjemmet, de flotteste møblene, den vakreste hagen....det beste livet. Den ene sa at hun hadde blitt så sliten av å forberede datterens "Barbie" bursdag, at hun gråt da bakeren ikke hadde laget cupcakes som matchet "frostingen" på kaken. For hva ville vel de andre mødrene tenke om henne som mor...?  

Foto lånt fra internett
Den andre jenta fortalte at hun hadde bestilt stuemøbler og utemøbler hos en ekslusiv butikk i nabobyen her nylig, og at hun var litt bekymret for hvordan de skulle betale for det. Men nå hadde de fortalt om handelen til familie og naboer, så da kunne de jo ikke trekke seg...For hva ville ikke naboene tro?
 

Er det slik det har blitt? 
At det betyr så mye å ha det rent materielle i toppnivå til enhver tid; at hjemmet ikke lenger er et hjem; men tvert imot en utstilling? Hvor voksne og barn "må" gå i det siste nye på klesfronten, med kjønnsdominerte barnerom som bugner av rosa blonder kontra riddermørkeblått fordi det forventes? Hvor møblene helst skal ha rett "adresse", rett farge, rett stil....selv om en ikke har råd.
Alt i jaget på å bli oppfattet som vellykket, perfekt, flink, dyktig..
Den perfekte fasaden...Finnes den?

Foto lånt fra internett

Hvor det å skape sin egen stil, sitt eget hjem, uten å la seg prege av den alltid så tilstedeværende Janteloven - rett og slett ikke er mulig?

Jeg ble nok stående ganske lenge i blomsterbutikken i dag, og jeg var trist på deres vegne da de gikk forbi meg i designertøy og 10 cm stiletthæler. Med oversize veske i moteriktig skinn, gikk de ut med hvert sitt oliventre. 

Og jeg.... jeg smilte for meg selv i det jeg fant både leker og sutter, spillekort og krøllete tegninger i vesken på jakt etter lommeboka. I slitt dongeri, og med jord under neglene, som vitnet om at jeg hadde dratt rett fra hagearbeid til blomsterbutikken, og at mitt bankkort ikke hadde vært på besøk hos store motehus i det siste....eller noengang.

Nei, idag var det ekstra godt å komme hjem til vårt hjem, som er et hjem å leve i, ikke kun til å se på. Og jeg konkluderer litt for meg selv at jeg er kanskje blitt "gammel", som tør å stole på at det som vi liker; det er fint, og det er rett for oss. Eller kanskje jeg rett og slett er blitt voksen nok til å tro på meg selv. Men, det er jo ikke til å legge skjul på at med en interiørblogg er det klart at jeg brenner for området, og er utrolig glad for alle hilsner og visninger bloggen får. Men jeg er trygg nok på at det vi liker; det liker vi.

Hva tenker dere? Føler dere et press, eller et stress mot å jage mot det perfekte? Preger det hverdagen deres? Har det blitt endret den ene eller den andre veien etter at dere har begynt å blogge eller lese blogger som handler om interiør?

Dèt lurer jeg på, og håper det er noen som vil svare...

24 kommentarer:

Livets drøm/Eva Elisabeth sa...

Kjenner meg igjen i den overhøringen av slikt. Synes det er kjempe kjedelig at enkelt har det slik.
For min del er jeg ikke så opptatt av at ting skal koste så mye eller ha det rette merke. Jeg er mer opptatt av å ha det slik jeg trives med.

Ønsker deg en kjempe fin helg
klem

Daisys home sa...

Uff og atter uff ... det må være utrolig slitsomt å leve et sånt liv som disse damene tydeligvis har.
Det må da vel være hovedsaken at man har det som en selv ønsker, uten at alt skal være av siste og koste flesk.
Er jo det viktigste at en trives og ikke hva ting koster.Og ikke jaget etter å skulle ha det nyeste og dyreste hele tiden.
Selv Stortrives jeg med en blanding av gjenbruk,nytt og gammelt;)så jeg heller kjenner meg ikke igjen der nei;)
Ha ei nydelig helg
klem sissel

Elisabeths idyll. sa...

Så bra innlegg! Det er trist når så unge føler slik, ingen har jo råd til pose og sekk i nyetableringsfasen?? Eller... ofte ser det jo slik ut!

Ha en fin kveld ;o))
klemmer Elisabeth

mirjamsdrøm sa...

Heisann!
Stakkars jenter kan jeg bare si.
Jeg tror vel jeg har funnet min stil nå, og heldigvis koster den ikke skjorta;)
Klart man kan ønske seg noen dyre ting innimellom, men det viktigste er at hjemmet er koselig og føles som sitt eget.
Gjør det man kan ut av det man har!
Så tenker jeg, at ekte venner bryr seg ikke om de matrielle tingene man har..men om hvem man er som person ;)
Takk for et flott innlegg!
Klem

Anonym sa...

Jeg elsker å fortelle venner om et skikkelig kupp jeg har gjort.For meg er billig bra, moro når man har fått mye for lite penger,og det er sånne ting jeg liker å skryte av. Har holdt på med interiør i mange år, og elsker det :) men det er ikke det viktigste i livet mitt. Synd noen føler så stort press på at man må være perfekt. Ha en god helg :)

Myke minutter sa...

Høres veldig trist ut, det du beskriver! Jeg har aldri trodd at noen har "perfekte" liv og den som sliter seg ut i jakten på det er nok mest ulykkelig av alle. Da er det nok egentlig dårlig selvfølelse som er problemet eller en misforstått oppfatning av hva som er et bra liv. Ja, jeg blir nok påvirket av andre til å ønske meg ting og får en viss lykkefølelse av vakre omgivelser, men for min del kan det gjerne være fra IKEA, som en dyrere butikk. God helg til deg! :) Klemmer

Monica sa...

Veldig godt skrevet :) hvor i landet bor du sånn ca?
Legger meg til som følger på bloggen din og du er velkommen til å delta på min give Away www.frusjoakersperler.blogspot.com
God helg :)

Monica sa...

Veldig godt skrevet :)Legger meg til som følger hos deg. Godt med flere som kan ha møkk under negla :D
Ønsker deg velkommen til min give away inne hos meg hos Fru Sjøaker. God helg :)

Herman Grans ♥ sa...

Eg hadde aldri klart å kose meg i ett hus med klær og møbler eg ikkje visste korleis eg skulle få betalt!? Det er trist at nåken syns dei må det for å vere god nok for andre. Det blir jo berre fake og overfladisk uansett... Håper dei våkner opp før dei må på luksusfellen :/

God helg! Hilsen Grete

KNOCK ON WOOD sa...

Kjempetrist å lese om!
Jeg blir litt bekymret når jeg hører dette, og ikke minst for barna som kanskje vokser opp med slike holdninger (cupcakes historien). Skremmende.
Har selv hatt både opp og nedturer med sykdom, så har gått noen runder med meg selv, og selv om jeg er veldig glad i tingene mine og elsker å jobbe med interiør tror jeg jeg har landet litt på hva som betyr noe for meg. Man er ikke en viktigere person fordi man har ting eller penger. Om man er et godt og ærlig menneske er viktigere enn noe annet, og da må man også være god og ærlig mot seg selv.

Ingrid Louise sa...

Det er nok sånn det er for mange...spesielt "unge" etablerte i dag...det beste blir ikke helt godt nok...
Tror vi er litt heldigere som har lært litt om hvordan det ikke er å ha god råd hele tiden...
Jeg liker å ha det fint rundt meg,men det blir sjelden de dyre kjøpene,da har jeg ivertfall spart og ønsket meg lenge...
Ingenting er så gøy som å male om det man har og se den store forskjellen,og lære seg å nyte for sin egen del og ikke andres!! ;-)
Kjempebra innlegg!! :-)
klm ingrid l

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

Hei Eva Elisabeth! ja, det er trist at det er flere som har hørt slike ting, lurer på hvordan de egentlig har det med seg selv de som sliter på denne måten. Jeg er helt enig med deg, det er best å omgi seg med ting en liker, og ikke ting en vet en ikke har råd til. Ha en fin lørdag, klem

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

Ja, det kan du si Sissel...Jeg tror det kanskje har litt med modenhet å gjøre, med selvtillit kanskje? Å våge å være annerledes krever kanskje at en har levd litt, og har litt erfaringer å komme med? Jeg trives med det samme som deg, dt er jo der sjarmen ligger;). Ha en fin dag! Klem

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

Ja, ikke sant, Elisabeth? Det er jo få som har pengr til slikt, og det er jo ikke rart om en del handler på kredittkort hvis det er slikt etpress fra "alle" rundt en. Trist...Håper du får en fin helg! Klem

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

Hei Mirjam! Ja, ekte venner bryr seg ikke om slike ting, men vemodig er det, for det får en jo til å lure på hvordan livet deres er, hvis de er så preget av å jage mot det perfekte hele tiden. Jeg er også glad for at stilen min er å bruke gammelt og nytt om hverandre, male og pusse opp, og se gleden av det. Ikke bare kjøpe det dyreste av det dyre, fordi det gir ...tja...sosial status? Hvem vet. Ønsker deg og din kjære og minstemann en flott helg! Stor klem;)

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

Ja, det er jo kjempegøy, "anonym", å fortelle om slike flotte kupp! For det er jo kupp når en kommer over slike ting du beskriver. Ha en flott helg! Klem

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

"Myke minutter":ja, dr tror jg du har rettt. Jeg tror det eren tom lykkefølelse overå eie slike ting når det er snakk om fasade og det bunnr ut i et jag og press fra omverdnen. Men det er kansje ikke så rart atmange føler slik, men konkurranser og oppslag i alle interiørblader om det vakreste hjemmet. Da føler kanskje en del at deres eget fallr gjennom, og det kan jo godt hende det bunner ut i lite selvfølelse? Littåtenke på det der...Ha en fin helg! Klem

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

Hei Monica! Tusen takk for at du ville følge mg videre, det betyr utrolig mye for meg! Jeg tar turen innom deg vettdu, en koselig give away er alltid verdt åfå med seg! Takk for hilsen, og ha en fin helg! Klem

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

Hehe...Ja, du sier noe Grete...Det er vel ikke uten grunn at Luksusfellen finnes i både Norge og Sverige. Tror det er mange som både handler og lever over evne, og det er trist. takk for kommentar, og ha en fin helg! Klem

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

"Knock on wood": Velkommen inn til meg, og takk for kommentar! Ja, det er nok mye der det bunnr ut for mange, og det har sikkert noe med det å finen seg selv og stole på at det en selv synes er godt nok, det r nettopp det, godt nok. En skal leve for seg og sine, ikke for naboen borte i gata.. Vemodig at noen lever på denne måten,glad det ikke er meg. Ha en fin helg! Klem

Notre-de-maison/Mamma til tre sa...

GOd morgen Ingrid Louise! Tidlig oppe du også;)! Ja, hele gleden i å skape noe selv forsvinner jo med de litt "tomme" kjøpene, men det er vel kanskje slik i noen miljøer at ting ikke er så mye verdt hvis det ikke har en prislapp med riktig adresse. Glad det er flere som ser på dette på samme måte, og som former sitthjem ut fra litt andre premisser. Ha en flott dag, klem!

ingridsboble sa...

Syns den samtalen rett og slett var utrolig trist! Er det rart folk sliter seg ut og ikke "mestrer livet"? Hvis man skal tenke mer på hva naboen sier enn hva ens eget hode sier? De hadde nå hvertfall hverandre å snakke med.. Jeg syns det er viktigst å ha det sånn jeg trives med, uansett pris og merke på det jeg har rundt meg.
Ønsker deg en fin helg videre!
Klem

Man tager hva man haver sa...

Ja dette var skremmende lesning. Synes det er trist at noen ser seg nødt til å bruke penger over evne for å føle de blir godtatt av sin omgangskrets. Og at de tror at frostingen på noen kaker definerer ens evne til å være en god mor. Som blogger og fast leser av mange blogger så synes jeg det er svært lite fokus på dyre møbler og ting i de bloggene jeg leser. Heller tvert imot, brorparten av de blogger jeg leser fokuserer mer på det motsatte. Der handler det om gjenbruk og det å se mulighetene i ting man allerede har. Det er så mange rundt her som gjør gull av gråstein og som er til stor inspirasjon for oss andre.

Ha en flott helg.

Klem fra Kari

Byfrua sa...

Uff, det må være tungt å ha det slik de to du beskrev hadde det. Være så opptatt av fasaden. Nei takk sier nå jeg. Jeg har lært meg å være takknemlig for det jeg har! Selv om det selvfølgelig er lov å drømme om ting:).
Det er tross alt ikke de materialistiske tingen i livet man blir lykkelig av!!
Klem Veronica